Boliglånskalkulator

Med boliglånkalkulatoren kan du enkelt og greit sammenlikne hva de forskjellige bankene kan tilby deg i form av boliglån. Verdiene som vises i sammenlikningen er ofte gjennomsnittstall, eller det er den lavest effektive renten som banken tilbyr.

Derfor gir ikke boliglånskalkulatoren noen bindende opplysninger for akkurat deg og dine behov. Den hjelper deg kun med å få en generell oversikt over hva de forskjellige bankene og finansinstitusjonene har å tilby. Slik at du kan avgjøre hvem du sender en søknad til. Det lønner seg alltid å høre med flere, for det er kun det endelige tilbudet som gir deg en håndfast oversikt over dine muligheter.

Vi anbefaler Boliglånskalkulator.com sin kalkulator for beregning av boliglån. Her kan du se renter, avdrag og nedbetalingsplan som du kan printe ut og vise til banken.

Hvor mye kan jag låne til boligen?

Hvor mye du kan låne til boligen er varierende, og det baserer seg på noen forskjellige faktorer. På den ene siden står din kredittvurdering, som hovedsakelig baserer seg på dine inntekter, og hva du har betalt i skatt de siste årene, så vel som eventuelle andre lån som du har løpende. For å gjøre et godt inntrykk hos banken, kan det ofte lønne seg å sette opp et budsjett, som viser hvor mye du kan betale i renter og avdrag hver måned, men det er ingen direkte nødvendighet. Vi anbefaler deg likevel at du gjør dette, ikke minst for din egen del. Da finner du faktis lett selv svaret på den første biten av gåten, om hvor mange penger du er i stand til å låne. Kombiner resultatet fra ditt budsjett med resultatet fra boliglånskalkulatoren.

Huslån-kalkulator

Med denne huslånkalkulatoren kan du enkelt skaffe deg oversikten over hvilke banker som tilbyr huslån, og hvilke av disse bankene som har tilbud om de beste betingelsene for huslån. Tallene som vises i sammenlikningen for slike huslån er ofte gjerne gjennomsnittstall, basert på alle av bankens kunder, eller de er enkelt og greit de billigste tilbudene som banken har. Ikke alle kvalifiserer for de billigste låneplanene, så for å få et endelig svar, må du søke direkte til banken, eller hos en finansagent. Først når du har svaret fra dem, kan du avgjøre hvem som kan tilby det billigste huslånet.

Hvor mye kan jeg låne til hus?

Hvor mye du kan låne til huslån er også varierende, og det baserer seg på de samme faktorene som gjelder ved boligkjøp, selv om det gjerne er snakk om større verdier. På den ene siden står også her din kredittvurdering, som hovedsakelig baserer seg på hva du tjener, og på hva selvangivelsen din sier, så vel som annen gjeld som du eventuelt har samlet opp.
Det lønner seg ofte å sette opp et budsjett, som viser hvor mye du kan betale for lånet hver måned, men det er ingen nødvendighet å gjøre dette for bankens skyld. Du burde likevel gjøre dette for din egen del. Da finner du faktis lett selv svaret på spørsmålet om hvor mange penger du er i stand til å låne. I alle fall om du sjekker det tallet med huslånkalkulatoren.

Hva koster et boliglån?

I tillegg til å betale renter for lånet, må du også betale på det beløpet som du har lånt. Det er ting som du må regne med. Slike prisopplysninger for lån og kreditt skal være lett synlige i prisoverslag og prislister, der disse tjenestene kan bestilles. Her finnes det lovpålagte krav som bankene må følge, og som regel er disse opplysningene derfor oppgitt på redelig vis.
Prispakken setter seg sammen på følgende vis: Du må betale den nominelle lånerenten, som legges sammen med etableringsgebyr, termingebyr og depotgebyr. Ikke alle krever inn alle deler, når det for eksempel kommer til fleksilån, men det er den vanligste sammensetningen av det som så uttrykkes som effektiv rente. Siden effektiv rente summerer hva et lån koster, er det denne prosenten vi bruker når vi sammenlikner lån.

Tinglysingsgebyret og dokumentavgiften kommer i tillegg

I tillegg til de over nevnte kostnadene kommer gebyret på tinglysingen. Tinglysing kreves ved etablering av alle typer boliglån. Dette er for å gjøre det allment kjent at banken har pant i boligen. Gebyret i seg selv er på kr. 525, men dokumentavgiften på 2,5 % av boligens markedsverdi, er det som driver denne kostnaden i været. Om du refinansierer med et rammelån, er tinglysingsgebyret derimot på kun kr. 200.

Hvor mye egenkapital kreves?

Uavhengig av hvilken bolig som du kjøper, krever banken at du har spart opp en viss egenkapital, som skal dekke deler av kjøpesummen. Alternativer til å stille opp med cash, er selvfølgelig å stille opp med annen fast eiendom som sikkerhet. Det kan være en bolig som du eier, eller som er delvis nedbetalt. Noen ganger stiller også foreldre opp, og garanterer for kjøpet med den egne boligen.
Regelen er videre, at jo større andel av egenkapital du har spart opp, jo større lån, eller jo bedre rente, har du muligheten til å få. Det er vanlig å stille med over 15 % egenkapital, men det er viktig å huske at offentlige avgifter og gebyrer kommer i tillegg. Husk at du tar dem med i budsjettet. Med BSU kan førstegangskjøpere lett spare opp mot kr 300 000, noe som burde være nok for å dekke det første leilighetskjøpet i mesteparten av landet.

Les mer og få tips og råd om bolig på Forbrukerrådet