Finansiering er et løst begrep som kan brukes om mange forskjellige handlinger. Generelt snakker vi om det å skaffe kapital til et foretak, til anlegge eller til drift, eller å gjennomføre et bestemt prosjekt. Disse tingene kan igjen finne sted på forskjellige vis.
En vanlig måte er at foretakseieren skyter inn kapitalen, gjennom å overføre den fra private midler, eller eksterne midler som denne har kontroll over.
En annen vanlig metode er selvfinansiering, noe som innebærer at du bruker selskapets eget overskudd for å finansiere driftskostnader eller nye anlegg.
Fremmedfinansiering er ofte det mest kostbare valget av finansiering, og innebærer at du går andre steder for å få tak i kapital. Som regel er dette andre stedet en bank, og finansieringen skjer i form av et banklån. En annen mulighet er at du kommer overens med en privat investor som bytter penger mot en eierandel i selskapet.
Støtteordninger for den som vil starte egen bedrift
I tillegg til konvensjonelle støtteordninger for deg som vil starte en egen bedrift, så finnes det støtteordninger hvor du kan skaffe penger til tidlig driftsperiode, som ikke setter deg i gjeld. Det kan medføre en del ekstra papirarbeid, men det er ofte støtte av en slik størrelse som gjør at du er finansielt sikret for den første tiden.
Om du for eksempel er arbeidsledig, så er det mulig å forlenge dagpengene fra NAV inntil seks måneder inn i oppstartsperioden. Det finnes også rundt 2 500 legater tilgjengelig i Norge. Hos mange kan du få støtte til oppstart av foretak. Mange kommuner har også egne næringsfond, som gjør det mulig å få støtte til bedriftsoppstart. Om du vil gjøre noe som er “nytt”, kan du også få hjelp fra Innovasjon Norge, men da er dokumentasjonskravene skjerpet. Utover dette kan Norges Forskningsråd gi støtte om bedriften ligger innenfor deres interessefelt.
Privat finansiering?
Privat finansiering av en investering i en bedrift er ofte en god løsning, men det er ikke risikofritt. Å tape egne penger er kanskje bittert, men å tape pengene til venner og familie, tape andres penger, kan være en stor belastning. Samtidig kan det være problematisk å stå som personlig garantist for et havarerende firma, om du har inngått en avtale om å garantere for finansierings-lånet.
Å slippe inn en investor i bytte mot eierandeler i selskapet er heller ikke alltid like ideelt.
Et nært alternativ er at du kan bruke en nedbetalt bolig som en sikkerhet, for finansiering fra en bank. Et litt dyrere alternativ er at du tar opp et nedbetalingslån hvor bedriftens eiendom, maskiner eller utstyr brukes som en sikkerhet for lånet.
Sjekk din egen kredittverdighet før du søker
En lur forberedelse før du søker om finansiering, og begynner å styre med det andre papirarbeidet, er at du tar en kredittsjekk på deg selv. Kredittvurderingsselskaper er forpliktet til å overlevere opplysninger til deg, mot en liten avgift. Dette kan være fordelaktig å vite hvordan du vurderes, fordi en kredittvurdering gir deg innsikt i hvordan andre finansaktører vil se deg og ditt prosjekt. Her vil du også opplyses om hvilken kredittscore du har. En kredittscore ligger vanligvis mellom 1 og 100, hvor snittet av konsumenter ligger og dupper mellom 40 og 60. Om du er under snittet vil det påvirke ditt prosjekt negativt, og om du er over, vil du kunne få gunstigere kapitaltilgang.
Forberedelser for finansiering av bedrift
God budsjettering er viktige, og det må være snakk om det som man kaller en realistisk budsjettering. Det betyr at du ikke kan ta tall ut av løse luften, men at du må støtte deg til markedsundersøkelser og statistiske modeller når du setter opp budsjettet. Dette kan være nyland for mange, og det virker avskrekkende å sette seg inn i slik. Du kan for eksempel få hjelp med det hele fra DNB, som har en egen ordning [https://www.dnb.no/bedrift/tema/starte-as/finansiering-stotteordning.html sjekk om du vil bruke denne? ] med det de kaller oppstarts-loser.
Om du skal ha en finansieringsløsning fra en bank er det også fornuftig å snakke med flere banker, for å se på hvilke løsninger som står til rådighet, og hvilke omkostning det innebærer, om du benytter deg av disse finansieringsløsningene.
Finansiering av investering eller drift?
Finansieringen kan deles inn i to distinkte områder. På den ene siden har du oppstartskostnader, som innebefatter investering i maskiner og istandsetting av lokaler, mens du på den andre siden har løpende driftskostnader. Begge deler kan dekkes av lån. Lån som brukes til å investere i den grunnleggende infrastrukturen, er hovedsakelig sikret med denne infrastrukturen. Lån som brukes til å dekke løpende kostnader, som for eksempel kassakreditt, garantier og remburser, som sikrer handel og fakturerings-forsinkelser, må gjerne garanteres for eksternt, om ikke bedriftens materie er gjeldfri, og kan brukes som en garanti.
Sammenligning av forskjellige alternativer for finansiering fra banker
Banker tilbyr flere forskjellige løsninger når det kommer til finansiering. Vanligvis vil de først råde deg til å ta opp noe som minner om en rammekreditt på din bolig. Med andre ord, at du sikrer oppstartsfasen med annen eiendom som du har. Det finnes mange banker som tilbyr finansiering, og blant de fremste kan man nevne DNB, Swebank, så vel som Innovasjon Norge, som på mange vis fungerer som en finansierings-bank.
Det som tilbys i bytte mot en slik sikkerhet er variert, men man snakker da gjerne om driftsstøtte, som kassekreditt, garantier og remburser for handel med utlandet, mens Innovasjon Norge har en stor variasjon av planer som er skreddersydde for næringslivsnisjer.