Hva er inkasso?

Inkasso er et begrep som brukes i sammenheng med inndriving av gjeld og krav mot den som ikke har betalt sine regninger eller faktura innen forfallstiden. I Norge styres inkassoprosessen av det som kalles inkassoloven. Den forteller deg hvilke plikter og rettigheter du har i denne situasjonen.
Om det er deg som har gått til et inkassoselskap vil du oppleve at du kan velge mellom to løsninger. På den ene siden kan du selge gjelden til inkassoselskapet. De gir deg da en fraksjon av det utestående beløpet, men krever inn hele beløpet pluss inkassogebyret selv. Den andre løsningen innebærer at du venter, og ber selskapet inndrive hele beløpet, noe som ofte kan ta en stund.
Det finnes en de store inkassoselskap i Norge, flere av dem, som Lindorff, er også selskaper som i tillegg driver med kredittvurderinger og jobber med mange andre aspekter av privat kreditt og finansiering. Andre store inkassoselskaper er Instrum Justitia, Axactor, Kredinor og Kreditforeningen, samt Conecto, Creno og Svea Finans. Grunnlaget for deres drift er at de har ansatt personer som har bevilgning for å drive med inkasso fra Finanstilsynet. Bevilgningen er i Norge fortsatt personlig, men loven er i ferd med å forandres, slik at korporasjoner kan få bevilgningen.
I Norge er det også lov å ta seg av inkassoprosessen på egen hånd, om du er fordringshaver, med egne fordringer i eget navn. Dette kalles for egeninkasso, og fungerer som vanlig inkasso, bortsett fra at du ikke kan kreve inn det samme salæret som om du var profesjonell.
Generelt har norske konsumenter et ganske sterkt rettsvern mot inkasso og for sin kredittverdighet, men inkassoselskaper kan drive igjennom en del ting på egen hånd. Blant annet kan de sørge for å selge pantsatte objekter

Inkassovarsel

Om du ikke betaler dine regninger kan du enkelt og greit, først ende opp med å få et inkassovarsel. Det finnes ikke noe rettslig krav til at den du skylder penger faktisk må sende deg purringer, men du skal motta et inkassovarsel som er utformet med henhold til inkassolovens § 9. Det betyr blant annet at det skal oppgis en betalingsfrist på minst 14 dager, som også er tidsfristen fristen før kravet kan sendes til inkasso. Både fordringshaver, den du skylder penger, eller inkassoselskap kan sende ut et inkassovarsel.
Det finnes mange regler rundt det formelle i et inkassovarsel, og de fleste selskapene, selv om de er profesjonelle ignorerer gjerne disse reglene og begrensningene. De ‘prøver seg’, for å se om du går med på det, med andre ord. De vanligste regelbruddene finner du ved størrelsen på purregebyret for inkassovarslet, så vel som med tidsfristen.
Helt grunnleggende må et inkassovarsel være godt merket, og det skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Både årsaken til kravet, og beløpets størrelse skal nevnes tydelig. Om du betaler på dette tidspunktet skal heller ikke purregebyret overskride kr. 70 (pr. 01.01.2017).

Hjelp med inkasso?

Om du er uenig i et inkassokrav må du si ifra, og du må kunne belegge dette senere. Første steg er å kontakte inkassoselskapet med innsigelsen. Ta kopi av brev du sender. Skriv ned navnet på den du snakker med, om du også tar kontakt via telefon. Sender du innsigelsen innen perioden for inkassovarslet, kan kravet ikke gå til inkasso.
Dette er vanlig om en kunde har klaget på en vare eller en tjeneste. Om innsigelsen er reell, noe som kreditor skal vurdere, kan det godt hende at saken i stedet havner hos forliksrådet, før en eventuell inndriving kan finne sted. Terskelen for at dette skjer er ganske lav, som regel havner tvister hos forliksrådet.

Hva skjer om man ikke betaler inkassovarslet

Etter at en sak er gått til inkasso sendes det ut en betalingsoppfordring, minst 14 dager etter at inkassovarslet er sendt. Denne betalingsoppfordringen har også en betalingsfrist på 14 dager.
Den skal inneholde fordringshavers navn, hva det gjelder, størrelsen på kravet og adskilte tilleggskrav, som renter og gebyrer. Satsen på eventuelle forsinkelsesrenter, og konsekvensene om du ikke betaler, som retten til å bruke nemndsbehandling. Gebyret kan per 01.01.2017, ikke overstige kr. 210, eller 3/10 av inkassosatsen.
Gebyr på et krav kan kun kreves tre ganger, enten på to purringer og en betalingsoppfordring, eller for en purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring. Her fuskes det også ofte. Du som skyldner kan på grunnlag av slike feil også kreve nemndsbehandling, noe som videre kan utsette rettslige konsekvenser, eller forandre saken. Men om nemnda her realitetsbehandlet en inkassosak og funnet medhold til inndriveren, kan denne saken deretter går direkte til Tingretten.

Les mer om inkasso hos forbrukerrådet