Sparerente og sparekonto

sparerente og sparekontoMange av oss, som er litt eldre er blitt lært opp til at det er fornuftig å spare penger i banken. Det er noe som vi har blitt fortalt på skolen, av eldre slektninger, eller av mer eller mindre effektive reklamer i en svunnen tid. At det i dag er fornuftig å spare penger på en sparekonto, eller å satse på å få store sparerenter, er derimot mer tvilsomt. Det finnes noen gode grunner til å spare litt penger på en konto, men det er ingen god investering. Hvis du ser på alt annet som det er mulig å gjøre med penger, er det å spare i bank kun et kompromiss som du burde inngå under meget spesielle omstendigheter. Det forklares nærmere hvilke det kan være, lenger nede.

Et paradigmeskifte i finanspolitikken

Grunnen til at det er blitt mindre gunstig å spare, er at det har skjedd en stor forandring i hvordan penge- og finans-politikken har blitt ført, trinnvis siden slutten på den kalde krigen. En del av denne politikken innebærer at styringsrenten nå holdes meget lavt. I noen land har man til og med eksperimentert med en negativ styringsrente, som et forsøk på motkonjunkturpolitikk.
Grunnen til at man gjør dette, er at det har oppstått nye ideer om hva penger egentlig er, og at disse ideene har fått politisk aksept. Hele prinsippet baserer seg på en tanke om at så mange som mulig burde ha tilgang til så mange penger som mulig.

En negativ, eller meget lav styringsrente, fører ofte med seg inflasjon. Det betyr at verdien på pengene synker, i forhold til varene du kan kjøpe for dem. Med andre ord, så går prisene opp. Samtidig synker verdien av sparekontoen. Hensikten med en slik politikk er på den ene siden å få folk til å øke sitt, konsum, slik at det blir fart på økonomien, og at arbeidsinnsats og sysselsetting øker i helheten av økonomien.

Kritiske røster hevder derimot at ulempene ved en slik monetærpolitikk er at den alltid vil gagne de største selskapene og de rikeste menneskene mest, siden de kan ta opp de største lånene, det med laveste effektive rente. Den andre siden av medaljen er nemlig at det ikke lenger lønner seg å være småsparer, eller å spare pengene på en vanlig bankkonto. Samtidig fungerer inflasjon som en flat skatt på alle som bruker penger. Følgen kan være at materiell rikdom raskere omfordeles til de større aktørene.

Hva menes med styringsrente?

Styringsrenta fungerer som en slags prislapp på hvor mye det koster å utstede penger. Den uttrykkes som vanlige renter, med prosent per år. Noen steder er det direkte politisk kontroll på styringsrenta, men i Norge er Norges Bank blitt fristilte til å fastsette styringsrenta, men de får gjerne i oppdrag å oppnå forskjellige politiske målsetninger, og tilpasser seg deretter.

Låne eller spare?

Så kan du stille deg spørsmålet, når er det lurt å låne, og når er det fordelaktig å spare? Svaret er ganske enkelt. Så lenge vi har et økonomisk system, som provoserer frem prisvekst, samtidig som sparerentene presses ned, så vil det på generelt grunnlag ikke lønne seg å spare penger, i alle fall ikke i en bank. I dag kan du ikke forvente deg mer enn rundt 2 % avkasting fra en høyrentekonto, prisveksten i dag av Norges Bank planlegges å ligge på 2,5 % per år, i uoverskuelig fremtid. Det er derfor kun under gitte omstendigheter at du vil være tjent med en fullstappet sparekonto.

Alternativer, som sparinger gjennom å investere pengene i aksjer, eller å bruke pengene til konsum eller andre kjøp, er som regel mer lukrative enn å se på mens de sparte pengene langsomt mister mer og mer verdi.

Mer eksotiske former for sparing kan innebære kjøp av kunstgjenstander med en etabler verdi. Gjenstander som faktisk øker i verdi over tid. Mange tenker da kanskje på malerier, men vi kan utvide det hele til å gjelde så spredde ting, som dyrere jaktvåpen, samlermynter, verdifulle metaller eller eksklusive smykker.

Om du vil låne penger er klimaet i dag gunstig for dette, men du må være klar over at lånerenten for privatkunder aldri vil gå under null. En lav styringsrente vil likevel føre til at du billigere kan låne penger til det du trenger. Så lenge du er forsiktig er dette ikke det verste du gjør, selv om den beste løsningen, rent økonomisk, fortsatt bare vil være å bruke pengene etter hvert som du tjener dem.

Hva er en høyrentekonto?

En høyrentekonto er en sparekonto som vanligvis gir deg en relativt høy rente, om du sammenlikner med andre vanlige sparekontoer, eller lønnskontoer, som i dag gjerne har en meget lav rente. En høyrentekonto har gjerne noen begrensninger med seg i avtaleforholdene. Ofte er antallet uttak, eller gebyrfrie uttak begrenset til et gitt antall i løpet av året. Ofte finnes det også et minstemål for hvor mange penger som må settes inn, før du kan få den høye renta. Ofte ser vi at renta blir trinnvis bedre, ettersom størrelsen på beløpet øker.

Hvor finner du den beste sparerentE?

Den beste sikre, nærmest risikofrie sparerente finner du i dag i det som kalles høyrentekontoer, og med en løsning som kalles BSU, Boligsparing for Ungdom. Men her har vi en aldersbegrensning, som utelukker deg som er eldre enn 33 år gamle, så vel som en sparebegrensning som stenger ute deg som allerede har spart kr. 300 000 med BSU.

Den beste vanlige sparerenta finner du derfor på det som kallen en høyrentekonto. Det finnes i dag store avvik mellom de forskjellige tilbudene om “høyrentekontoer”. Derfor er det lurt å sjekke tilbudet med jevne mellomrom. En overdreven lojalitet til din lokale bank kan nemlig koste deg noen tusen kroner i renteinntekter per år. Fra de dårligste tilbudene, på rundt 0,5 % renter per år, kan du fortsatt i dagens klima sikre deg høyrente-sparekontoer som gir deg litt mer enn 2 % rente per år. Det er faktisk et avvik på fire ganger det beløpet som du kan forvente deg i renteavkastning.

Sparing kan fortsatt lønne seg under gitte omstendigheter. Boligsparing for Ungdom, BSU, er en løsning som gagner de fleste unge og som fortsatt gir deg gode betingelser. Om du er eldre, og vil kjøpe bil, båt eller hytte, kan det også lønne seg å spare opp egenkapital over noen år, siden dette gir gunstigere lånebetingelser for resten av beløpet.

Hvordan beregner jeg sparing?

Sparing er det som regel enkelt å beregne. De fleste sparekontoer koster nemlig ikke avgifter. De har heller ikke med seg noen ekstra utgifter, med mindre du bryter mot avtalebetingelsene. Dette innebærer ofte at den som har kontoen tar ut penger oftere enn det er tillatt.
Om du holder deg til betingelsene kan du derimot enkelt si at du beregner sparingen ved å multiplisere det oppsparte beløpet med rentesatsen, for så å få et uttrykk for avkastingen. Om du setter inn pengene midt i et år, må du trekke fra de foregående rentedagene for året, for å få et korrekt resultat.

Nedbetaling av lån eller sparing?

Slik som situasjonen har utviklet seg i dag, så finnes det i konklusjon av det som er nevnt over, kun en god grunn til å spare penger, og det er at du ikke har noe bedre å bruke dem til, eller om du sparer for å kunne kjøpe deg noe større.
Om du har gjeld, vil det nesten alltid lønne seg å betale ned gjelden, i stedet for å spare opp et beløp i banken, parallelt med at du fortsatt har lånt penger.
De eneste to teoretiske unntaket vil være:

1) om du har arvet et hus, som har medfølgende gjeld i form av et gunstig boliglån, og fortsatt har en BSU-konto. Da vil rentene på BSU-kontoen muligens være bedre, enn rentene på det gamle huslånet, og som følge vil det være marginalt lønnsomt å fortsette sparingen.

2) Du har et norsk studielån fra Lånekassen, hvor rentene alltid er de laveste som finnes. Da kan du heller holde deg økonomisk flytende, med penger på en høyrentekonto eller investert i aksjer, og betale tilbake studielånet over vanlig tid.

 

Lær mer om sparingDinside.no har mange flotte artikler om sparing