Hvordan fungerer studielån

Studielån er lån som er til for å finansiere folk som ønsker å studere. Det finnes forskjellige måter å gjøre dette på, men i Norge er det vanligst at studielån fås hos en institusjon som kalles Statens Lånekasse for Utdanning.
Siden skole og utdanning i Norge er relativt gunstige, er det i hovedsak meningen at studielånet skal støtte studentens livsopphold under studietiden. Lånet er et klassisk liberalt virkemiddel som skal gjøre det mulig for alle å studere, ikke kun den som kommer fra en velstående bakgrunn. Det skal jevne ut spillefeltet, slik at alle lyse hoder skal ha en mulighet til å oppnå sitt potensiale.

Dette gjør studielån fra Lånekassen til rimelige lån, og som regel er studielånene de gunstigste lånene som man kan få i Norge, i løpet av hele livet. Om man har muligheten bør man derfor ta ut det maksimale som man kan få. Lånet gis nemlig ut, uten noen form for krav til sikkerhet, det holder markedets laveste renter, og er rentefritt så lenge man studerer. Det går heller ikke i arv. Om man skulle gå bort, vil studielånet forfalle på grunnlag av dette. Deler av lånet, stipendandelen, gjøres også om til en gave, etterhvert som man består sine eksamener.

Hvem kvalifiserer til studielån?

Siden alle som studerer i Norge, eller som er norske studenter i utlandet kvalifiserer til studielånet, er det et lån som det er enkelt å få. Man må kun være innskreven som student. Om du kun trenger et billig lån, så kan det faktisk være en løsning å begynne å studere. Hvor godt det går, er irrelevant, lånet får du uansett, i alle fall for det første året. Om du går i en lengre periode, ett år uten å oppnå studieresultatet, vil utdelingen av studielånet opphøre.

Hva brukes studielån til?

På det private planet kan du som er student bruke lånet til det du måtte ønske. Som regel vil mesteparten av pengene gå med til å finansiere en heller mager livsførsel, men om man jobber ved siden av studiene, kan man få det ganske behagelig. Da er det også mulig at man har penger til overs på slutten av måneden, som man kan putte i en BSU-konto, eller i et indeksfond. Det finnes nemlig ingen begrensninger på hva du kan bruke et studielån til. Du står fritt til å bruke det til hva du måtte ønske, på samme måte som ved et forbrukslån.

Statens Lånekasse for Utdanning

Statens Lånekasse for Utdanning, eller kort Lånekassen, er et ordinært statlig forvaltningsorgan, som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Styret i Lånekassen er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og består av åtte faste medlemmer, hvorav to representerer de ansatte i lånekassen, mens to andre representerer elevorganisasjonen og studentorganisasjonen. Styret følger opp virksomheten og kontrollerer at Lånekassen opererer etter de retningslinjer som er lagt av kunnskapsdepartementet. For tiden arbeides det for eksempel med å utvide studiestøtten fra 10 til 11 måneder.
Lånekassens hovedkontor ligger i Oslo, men det finnes distriktskontor i Ørstad -nynorskens og Ivar Aasens krybbe, i Tromsø og Trondheim, så vel som i Bergen og i Stavanger. Til sammen jobber 300 fast ansatte i forvaltningsorganet.

Alternativer til studielån?

I motsetning til mange andre land, finnes det i Norge ingen etablert praksis for at banker eller andre markedsaktører tilbyr studielån, på den måten som man kanskje kjenner til fra USA. En mulighet til ekstra finansiering kan man få fra private legater, men dette er vanligvis ikke en nødvendighet.

Støtten som man mottar fra Lånekassen er som regel nok til å dekke det nødvendige, også når det kommer til å dekke skolepenger i mange andre land, selv om man ofte må betale mye for å studere i land som England og USA. Lånekassen dekker også skolepenger i fremmede land, med opptil kr. 129 062 per skoleår om du studerer ved et dyrt universitet. På bachelornivå omgjøres 50 % av summen til stipend om du består, mens 70 % omgjøres om du studerer på masternivå. For 132 læresteder av spesielt høy kvalitet gis det også tilleggsstipend. Samtidig får man også en reisestøtte som dekker to hjemreiser per år.